Det gikk en reklame på tv for noen år siden for Toro ferdigposer med grøt, der trollmor svinset rundt med de elleve små troll og rørte og rørte mens hun forsynte trollfar med sin bolle med gråstein. Sjarmerende nok, med elleve små troll. Sjarmerende, og enkelt. Men hva skjer når trollmor gjør karriere og blir yrkesaktiv? Far må nok samle gråsteinen sin selv, Toro byttes ut med Fjordland levert av Tine Meierier, de elleve små troll leveres i barnehagen fra 8 til 15 og trollmor bytter ut trollforkleet med nisselue og røde roser i kinnene.
Når jeg nå denne uken har servert hele 504 elever nissegrøt gjennom fire dager med intens røring, skulle man kanskje tro at dette riktignok var sjarmerende, men dog ikke så enkelt. Men etter å ha skrapet av træler på hendene, slått ut nisseflettene og tatt av pelslua slår det meg- dette er jo som å sykle, kroppen husker tidligere tabber og suksesser. Og dette har vært en suksess fra ende til annen - 125 kg grøt har blitt øst ut over haugevis med søte flinke veloppdragne barn, takknemlige for denne lille stunden med førjulsstemning, selv om slettes ikke alle feirer jul. Grøt kan i sannhet være en religionsfri, trivselfremmende brobygger, servert rykende varm av en høyst profesjonell nissemor.
Julemusikken dundrer over anlegget (ja, det skal også sies at jeg har satt nye rekorder denne uka, ikke bare har jeg fått introduksjon av en 6.klassing til å skru på anlegget uten å ødelegge det, jeg har til og med fått kyndig hjelp og blitt skikkelig kompis med oppvaskmonsteret på kjøkkenet)og timene snegler seg behagelig langsomt avsted mens jeg venter på at den første lille gruppa på 108 elever skal komme. Det kan vel kalles et av mange hellige øyeblikk i desember - jeg forsøker å legge til rette for fler.
Denne helga legger nissemor karrieren på hylla, stapper bilen full av trollunger og bagasje like tung dsom gråstein og matposer fulle av alt annet enn grøt, og kompenserer for lange dager i barnehage og jobb. Her jeg sitter på ei hytte langt inni fjellheimen, med snøen ulende rundt hjørnene, er dagen snart i havn, fullspekket med hellige øyeblikk. En prinsesses aller første tur på sklibrett, en storebror som villig drar, klukkende latter under snødekte luer. Søskenkjærlighet i praksis, tid som står stille, blå time over øde vidde. Dette er den perfekte førjulstid for meg.
Så får det bare være at ingen julekort er skrevet enda, julegaver er knapt kommet ned på huskelisten og de syv kakeslagene får dere smake hos noen andre. I en hverdag der døgnet knapt rekker med sine 24 timer må en stakkars bever ta en nøye prioritering for å bevare sin mentale helse. Og gjøre opp status for hva som egentlig er viktigst. Familie. Venner. Gode måltider. Kjærestetur under stjernehimmel. Kirkekonserter med så sakrale toner at lommetørklet er til å vri opp etterpå. Kongerøkelse og levende lys. Julete og pepperkaker (butikkdeig, så klart). Og adventskalender der hele familien får gaver (på noen punkter nekter jeg å bli voksen).
Hva er dine prioriteringer i førjulstiden? For hvem gjøres hvilke valg? Er du førnyd med valgene? Uansett om disse valgene innebærer om du er ferdig med gaver i oktober eller er ute og handler lille julaften, håper jeg du klarer å fokusere på det som er viktig for deg. At ikke tiden løper fra deg, og at døgnet får nok timer. At du klarer å huske på de som sitter alene i julen og trenger en ekstra boks kaker eller en hyggelig sms. At du gjør det som er viktig, ikke alltid riktig. Selv om noen avgjørelser kan være tøffe å ta kan der være en seier å ta dem.
I morgen blir det egg og bacon til lunsj. Trollmor har tatt grøtferie. Ha en sjarmerende førjulstid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar