Min barndomsjul var i mange år Selve Malen for julefeiring. Vi sto opp usannsynlig tidlig. Bror og jeg som gikk i kjelleren for å ta opp de vanvittige (for oss) mengdene med pakker som mamma hadde ruget på i ukesvis. Klemte forsiktig på pakkene mens vi la dem under treet, gjettekonkurranse på hva som kan være inni. De voksne som kom tuslende og mamma som dekket på de lekreste pålegg på krystallfat og den nest fineste duken. Tre nøtter til askepott. Donalds jul. Alle som skulle bade på rekke og rad, storesøster som okkuperte badet i to timer og brukte opp alt varmtvannet til pappas store forargelse (like festlig hvert år)...
På med bunader, hente bestemor som skulle inspisere julestua med pappa mens vi andre var på gudstjenesten. Klokkeklang fra kirka mens vi gikk snarveien over skogen. Deilig er jorden i allsang med en liten kribling i magen som sa at nå er det snart ferdig - nå kan vi dra hjem og spise bare sånn kjempefort og så endelig åpne de fristende pakkene under treet. Så ble det aldri spist sånn kjempefort. Sadistiske mamma skulle alltid vaske opp istedet for oppvaskmaskinen, bare for å dra ut tida. Jeg furtet fordi han snikete broren min ALLTID fikk mandelen (hvordan han klarte det er fremdeles et mysterium)og ettersom vi ble større endte det faktisk med at mamma tok det for gitt at jeg aldri ville få den FORDØMTE mandelen så hun kjøpte alltid en trøstegave til meg som hun delte ut sammen med marsipangrisen.
Og endelig var det pakker. En og en ble delt ut, pappa viste seg fra sin mest barnslige side og frydet seg over å oppnevne seg selv til Den Store Allmektige Pakkesjefen. Jeg glemmer aldri den gleden den gang jeg pakket opp mitt første lille orgel, en spe start på en heller miserabel karriere som tangentmisbruker. Og mamma fortalte hvert år om den første julen hun og pappa feiret sammen og pappa lurte henne med å pakke inn en eske med vedkubber, med et liten ring helt nederst.
Bestemor ble fraktet hjem, vi hoppet ut av finstasen og inn i pysjen, førte med sirlige bokstaver navn og adresse i de nye skoledagbøkene og hørte på den nyeste kassetten til aha. Natten senket seg, barna krøp fornøyde til sengs og mor i huset listet seg rundt med raggete julestrømper til hver og en, fylt med de rareste ting.
Nå når jeg har blitt voksen, har jeg omsider innsett at man ikke kan feire julen på nøyaktig samme måte som man gjorde før i riktig gamle dager. Men man kan med hell ta med seg elementene i det, de små men viktige tingene som gjorde julen til årets høydepunkt.
Så er dagen der... Rundstykkene bakes, pakkene legges under treet (ja mor måtte klemme bittelitt på dem i år også), frokosten inntas med krystall og stettglass (et aldeles lite kunstverk med en halvannet årig prinsesse) barna kastet ut akkurat i tide til "Tre nøtter til Askepott", mor som dusjer i kaldt vann (humrende fordi hun tenker på sin salige far) og etterpå er det kirkegang med fakkeltog hjem, lang middag med dessert (så får beverbror vinne mandelen der han skal feire jul) og frubever nei hun tar oppvaskmaskinen i bruk, det får da være måte på. Pakketid, en og en, fornøyde hvin fra små og store, og mor som lister seg rundt med julestrømper når alle er pakket under dyna.
Full av glede, forventning, høytid og vemod, følelser fra hele spekteret er pakket inn i en stor eske med sløyfe på, klar til å pakkes opp på julaften morgen. Når pakken nesten er tom, sent på kvelden, har det tidligere ligget kun en følelse igjen, og det er en blanding av tomhet og antiklimaks. Men ikke i år. Det siste jeg hvisket i øret til herrbever da vi la oss (skrekkelig tidlig på en julaften, på en tid da de fleste ikke engang har begynt på pakkekalaset)var at det var ingen tomhetsfølelse denne gangen, mer en forventning av at nå begynner den - ferien som vi lenge har lengtet etter og jobbet for.
Sene morgener, soving på skift, Den Hellige Fisketuren 2. juledag, felles frokost med pålegg på krystallfat, film og popcorn i sofaen, pysjamas hele dagen hvis man vil melde seg helt ut, mormors oksestek og gode venners lag, kino og lange gåturer - romjulen er spekket med gode gyldne øyeblikk der man kan hente krefter og bygge opp ny energi til ett nytt og krevende år. En romjulsdrøm? Ja, like fint som en drøm. Men høyst virkelig hvis man bare vil.
Fortsatt gledelig jul. Måtte julestjernen skinne helt til påske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar