I dag har jeg vært i bursdag til min aller første svigerdatter....Hun er fem år, og min lille prins er allerede bevandret i kyssingens forunderlige verden...Jeg regner med at dette ikke vil bli den siste svigerdatteren jeg får, men det er jo litt spesielt med den første, er det ikke?
En svigermor er ikke noe man velger sånn uten videre. Hun følger med på lasset, og det kan sannelig være både en velsignelse og en forbannelse.
Min egen mor kan man vel trygt si var litt uheldig med sin; min farmor var helt klar på at den unge jenta som kom inn i sønnens liv, ikke bare skulle stjele bil og hus men jammen ta fra henne sønnen også. En spennende dame var hun; Petra Georgine Caroline Abrahamsen Winther. Men noen god svigermor, det var hun definitivt ikke! Min elskede ultrasnille mamma har nok ikke optimal evne til å si fra når hun føler seg tråkket på, hun biter det i seg men når begeret er fullt er det jammen meg fullt også. Og da hender det at porselenet flagrer. For noen år siden skulle vi gå gjennom noe gammelt porselen som jeg kunne få, men det var bare halvparten igjen! Jeg spurte hvorfor, og hun svarte skyldbetynget at joda, etter utallige søndager med den obligatoriske svigermormiddagen hendte det titt og ofte at det gikk en tallerken eller tre i veggen med et smell. Vi har alle våre metoder....
Jeg har også fått min dose med gammel grums, og er så inderlig glad den dag i dag at jeg kvittet meg med både eksen og hans mor. Bindingen mellom mor og sønn var nok i det sterkeste laget, og jeg var nok en konkurrent om sønnens oppmerksomhet, uten at jeg kunne ha evne til å se det som naiv 17åring. En gang i et familieselskap kom hun ut med en truse i fingerklypa, snurpet munnen og sa høyt så alle kunne høre det; "Hvis du først skal låne badet vårt, er det jo fint at du kan rydde opp skittentøyet etter deg!" Fy fasan, for ei hurpe. Takke meg til den neste som kom, det var jammen en annen type.
Moren til herrbever var litt av ei dame. Jeg fikk gleden av å tilbringe en lang livsreise sammen med henne, før hun dro til evighetens salige rike for halvannet år siden. Hun var brutalt ærlig, og var nok ikke den man skulle legge seg ut med uten kvessede muskler, men jeg slapp å bekymre meg for det. Fra første stund var hun inkluderende, engasjert, nysgjerrig (over grensen til sladrete noen ganger men det ble jo ren underholdning) og kjærlig, på sin spesielle måte. Hun var alltid oppdatert på jobbsituasjon, familie, venninner og hele vårt felles nettverk, og gleden var enorm da hun fikk sitt første barnebarn. Strikkepinnene gikk varme, og hun rakk å glede seg over å bli bestemor til en kommede liten prinsesse før hun ble tvunget til å legge ned strikkepinnen for godt. Jeg kjenner jeg alltid kommer til å få en varm klump i halsen når jeg tenker på henne, en unik dame med et stort hjerte i en liten kropp. Og takker for at vi fikk reise gjennom en del av livet sammen.
Jeg håper jeg selv, i lys av egne erfaringer både direkte og på sidelinjen, kan bli en god svigermor. Jeg håper jeg kan engasjere meg, vise omsorg og kjærlighet, samtidig som jeg har respekt for barn og svigerbarn og trekker meg tilbake når det er nødvendig. Den balansen tror jeg nok kan være litt av en kunst...jeg håper jeg klarer testen når den tid kommer.
Jeg ønsker deg en god svigermor hvis du ennå ikke har fått en. Hvis du allerede har en håper jeg du har vært like heldig som meg! Hvis derimot ting ikke er helt på stell, kan jeg absolutt anbefale litt porselen i veggen hvis du har litt til overs. Ifølge min mor er det et undervurdert virkemiddel for å få ut litt krutt.
Lykke til...!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar