I helga har frubever vært på litt av en vandring! Fredag ettermiddag ble kofferten pakket, korsettet festet og hold in strømpene tvunget på, det var tid for personalfest med den gale gjengen fra Klyve skole, en tøff vår og en haug med innvendig frustrasjon kunne endelig få sitt utløp nå som sommerferien nærmer seg sin søte, spede begynnelse. Og jammen var det ikke bare meg som hadde behov for å lufte englevingene, det formelig summet av liv, nærmest som en sverm av sommerfugler som endelig kunne komme ut av skallet og vise sitt sanne jeg, med fargerik mat i alle mulige størrelser (hørte snakk om noen store brød men følte meg ikke truffet der siden jeg hadde med moreller)...
Og det må jeg si, en personalfest med denne gjengen er en sann fryd, det er opplegg og sanger, quiz og mikrofonstafetter, drinker og kaker, taler og ville bygdehistorier fra indre Telemark, hver gang sitter jeg med en følelse av å være i bryllup - tre timer lang middag og hyllest til sentrale personer, tårer og latter, og kake rundt midnatt (at vi orker)...Og da klokken slo tolv, da kom det en gresskarvogn og hentet frubever, hun fikk med seg begge skoene siden prinsen allerede var kapret for lenge siden og passet slottet og de to små dverger, men eventyret var ikke over med dette, tvert imot, det var nå Den Store Dannelsesreisen skulle begynne.
Ferden med gresskarvognen gikk så videre inn i natten, over brosteinslagte gater, til Skien sentrum og pikerommet til Tante Pose. Der skulle frubever få hvile sin slitne kropp, før hennes gode venninne vekket henne med eggefrokost og kaffe, og så gikk ferden videre, over en liten vanndam, helt til svenskenes rike og der...et godt stykke inn i landet der ventet Gøteborg by, en oase for jenter med mannens kredittkort og
nypussede shoppingpumps (som forøvrig ikke egner seg til brostein, au au AU!!)
Hotell G ligger over (!) centralstasjonen og er et glimrende hotell med sin beliggenhet (vi klarte til og med å finne fram med gresskarvognen, ikke verst med frubever som med sin totalt manglende stedsans overhodet ikke er til hjelp), lave priser, chill out stemning, myke senger, vannkoker og ismaskin (ja vi er vel ikke kravstore må vite ) og deilige frokost....Anbefales! Og det beste av alt, en tunnel under den store skumle hovedveien, som ledet oss lukt inn i Edens hage, med alskens slanger og epler og andre fristelser...nemlig Norstan, byen store kjøpesenter der man fint kan svi av altfor mange lapper før man rekker å komme til bevissthet.
Vel...Norstan var i hvert fall planen, etter ankomsten til hotellet. Så skjedde det i de dager at vi snublet over en pose smågodt, frubever kastet seg over en rødvinflaske og dagens aviser, og der ble vi liggende både en og to og tre og FIRE timer før det skjedde noe som helst. Eneste vi rakk å shoppe før butikkene stengte var ibux til dagen derpå, samt bodybutter for skimrende legger (tenkte ikke på at vi nok en gang måtte ha på de ncdjknbvfdjkvbfevekjebj hold in strømpene, som skjulte ethvert forsøk på skimrende effekt)...Men det er det som er så deilig med å være på vandring - ikke altfor store planer som for enhver pris må gjennomføres, men ta ting litt på sparket og kjenne etter hva man har behov for der og da. Og lange prater på hotellsengen, med bena stukket godt under rent hvitt sengetøy, det var akkurat det som føltes riktig...
Fra mitt ståsted er en absolutt suksessfaktor for en vellykket ferie oss venninner i mellom, at man har god kjemi, kjenner hverandre sånn passelig godt, og kan snorke uten å bli myrdet før klokka er tre på natta. Å finne balansen mellom å bli enige om hva man skal gjøre, uten å planlegge for mye. Samtidig som man kan melde seg litt ut og følge sine egne behov i ny og ne, i mitt tilfelle, sette meg på en pub alene og lese en god bok mens den andre er på shopping (har alltid hatt en aversjon mot klesbutikker på ferie, Zara kan bare gå å legge seg, hun får ingen penger av meg nei), det å trives i sitt eget selskap er en kunst som alle mennesker bør trene på å like, det gir mulighet for mange rare opplevelser og når man snakker med seg selv får man i grunn de svarene man vil ha.
Nå ble det (uff så leit) ikke noe klesshopping denne dagen, så vi to damene kledde oss i vår fineste stas og målet for kvelden var å finne en høveleg restaurant som kunne gi oss litt kjøtt på kroppen og gi oss litt energi og nye kulinariske oppelever. Vi havnet på Sense, med italiensk mat; bøffelmozzarella, bruschetta, sirloinstek, trøffelsaus og sjokoladefondant i skjønn forening...Nå skal det vel sies at etter et halvår med italienskkurs burde jeg absolutt bestilt på snatrende mafiaspråk,men etter en kort samtale med kelneren skjønte jeg at han forsto hverken italiensk, engelsk eller svensk, så vi gikk over til svorsk - som funket meget bra!
Vi fikk godt selskap av to lokale venner som Tante Pose hadde vært på vandring med en gang i tiden, og gjensynsgleden var stor og mange minner ble mimret. Sammen med disse fantastiske livsnyterne ble det jammen meg mer vin på fruen, og til slutt, da en iskald og glitrende mojito dukket opp som en hildring foran mine øyne, kjente frubever at nå....er det snart natta. En liiiiiiten tur innom en irsk pub avrundet kvelden, og vi vaklet vakkert inn i natten, i sånn ca retning hotellet, på våre vakre ben (gud som det skulle bli godt å få av seg de strømpene!).
Mojitosliten....ble et nytt begrep på denne turen. For det er jammen meg mange måter å være sliten på - det er annerledes å være sliten etter en våkenatt med syke småbarn enn å våkne etter en festlig aften med gode venners lag. Jeg vil definitivt fortrekke det siste!
Etter en kald dusj og en sjokoladebit til forrett (er jo på tur, må jo gjøre noe vi ikke kan gjøre hjemme) tuslet vi ned til en bedre frokost før ferden gikk til paradis - nærmere bestemt chilli....en interiørbutikk som kort sagt kan beskrives som Ikea møter Skeidar møter Åhlen møter...frubever. Det møtet ble ikke vakkert for kredittkortet, men trøster meg med at skattepengene snart dekker over det svarte hullet i kontoutskriften. Ferien i år blir etter nærmere ettertanke hjemmeferie, med omdekorering, maling og nye impulser på vegger og hyller. Takk til Chilli!
En vandring må jo få en pause i ny og ned. Og pausen, den er her og nå. Jeg sitter her i godstolen hjemme på Godset, midt i en haug med skittentøy, barneleker, middagrester og direktesending med hurtigruta på nrk2, tydelige tegn på at noen har (forsøkt å) holdt fortet mens øverstkommanderende har vært på tur. Pausen kan nok vare en god stund, helt til neste etappe, men den vet vi ikke hvor går hen enda.
Jeg ønsker deg en mojitosliten uke, med mulighet for å strekke litt på bena og ta en pause på ferden...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar