Den Store Besøke Den Snille Gamle Tannlegen Dagen.....Endelig var den her, dagen da kontoen skulle tømmes en gang for alle og jeg nok en gang kunne få masse skryt for gode tenner (og gode gener, tydeligvis, siden beverbror bruker samme tannlege og får høre akkurat det samme...hmmm...mystisk...)
Og joda, skryt ble det, men da fyren kom med en kraftsalve midt i all nynningen (ja, her nynnes flittig, en hyggelig vane for å berolige nervøse klienter, i tillegg til tørkepapir vi får stappet i handa til å skvise. Dette er en svært så pedagogisk tannlege) ante jeg uråd. Der, satt'n, styggen, sa tannlegen. Hvem, tenkte jeg, funnet noen gamle kjente nedi der? Det viste seg at det var et lite krater som han hadde fulgt med på i noen år på den årlige sjekken, og nå var det (endelig, tenkte han nok fornøyd) stort nok til å fylles.
Bedøvelse?sa han. Hmmm, tenkte jeg. Og kom fram til at dette ikke var dagen for smerter på noen vis. Dop meg ned, sa jeg. Han gned seg i hendene. Fram med sprøyten. Altså, til dere som lider av tannlegeskrekk: dere har min fulle støtte!!!! Grøss....
Det er mange fordeler med å bruke bedøvelse, vel verdt 125 kr (pluss hygienetillegg selvsagt). Null smerte, annet enn lydfrekvensen av det lille boret som fryder seg med å gå amok i kjeften. Ingen kink i nakken, som man gjerne kan få av å spenne seg når kroppen sier fra at nei, dette vil jeg slettes ikke.
Men det finnes dessverre noen ulemper ved tanndop også. En er at man blir totalt lammet i halve ansiktet, noe som slettes ikke kan være like lett når sjefen kaster seg over deg når du kommer tilbake på jobb, og ber deg om å gjøre rede for jobben din de siste syv årene fordi han skal i møte med de høyere makter. Eller årets første elevråd, som jeg heldigvis ikke er ansvarlig for å lede - det skulle tatt seg ut med Tante Grusom på bakerste rad med snøvlende tale og siklende vesen, stakkars barn. Jeg smilte så godt jeg kunne og prøvde for en gang skyld å lytte dobbelt så mye som jeg snakker.
En annen ulempe er....lunsjen kan man se langt etter, det var like godt å droppe den gitt. Ikke særlig sjarmerende og kollegialt å prøve å få i seg skiva når man ikke kan kontrollere kroppsvæskene som flyter utover munnen. Tips! Spis en solid frokost!
Men jeg må jo si....han går skoletannlegen en høy gang, den snille gamle tannlegen min. Da jeg var mindre, hadde jeg plenty av hull i melketennene, og alle de hvite frakkene holdt meg fast så godt de kunne. Jeg bet, var veldig god til det altså. Og jeg husker skrekkfølelsen når stentofonen klinget i klasserommet og den hvite frakken ropte navnet mitt. Noen år hos reguleringstannlegen (fy for en heks) har kurert den skrekken til evig tid - ingenting kan bli verre.
Så jeg tømmer kontoen med glede, alt for å komme ut av stolen, smertefri (men siklende) og med en stor dose selvtillit etter mye skryt fra Den Gamle. Jeg nevnte, noe motvillig, krateret for beverbror.
Puss, puss, så får du en suss!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar