Takplatene på det lille godset får blikktak - effekt når det regner. Tromm, trommelom...Alle andre morgener kunne jeg revet meg i håret av denne søvndyssende lyden, men ikke i dag. Med ørepropper og hørselvern (ja, det er visse personer i familien som er noe trassige og har en eksepsjonell høy stemmefrekvens...) kunne jeg la regndråpene fange meg på en ny reise og synke inn i putas siklende svøpe...
Det er ytterst sjelden jeg ikke kommer ut av pysjen før halv åtte en søndag kveld. Stort sett er det ut på tur, aldri sur, men etter dagens nedbørsutsikter sendte jeg den maskuline delegasjonen til havs og skalket lukene sammen med mitt feminine avkom. Herrrlig. Husvask, klesvask, brødbaking, kjøttkaker, alt som man ellers ikke får tid til i ukenes festlige tidskalas. Leste i Dagbladet i går at man bør innføre en planleggingsfri dag i uka, en dag der man lar humla suse og tar det som det kommer. Jeg må innrømme at det er en utfordring.
Helgene fylles. Mor og far sitter med hver sin mobil og sjekker ukas planer kl 22.30 søndag kveld. Barn skal følges på trening, noen må jobbe overtid, ja men, fikk du ikke med deg det kveldsmøtet jeg måtte på da? PUH! Vi er heldigvis ikke der hver uke, men kanskje altfor ofte. Men jeg kjenner ofte hverdagsboblen nesten sprekker sånn torsdag kveld, og da er det ren trass å ikke kjempe seg ut av pysjen en søndag morgen før det er kveld og vel så det.
Alt er en fase. Vi går gjennom ulike perioder i livet der tid og tempo har ulik betydning. Og det gir en motivasjon for å holde ut, og se at hvis man tenker langsiktig nok vil det bli annerledes etter hvert. Når jeg snakker med bevermor i telefonen, og hyler og skriker fordi jeg er frustrert over manglende nattesøvn, jobb, småbarnsmas og fandens oldemor, gleder jeg meg samtidig over hennes ro i livet.
Lysten, og evnen, til å ta et lite glass rødvin til lunsj en vanlig tirsdag, måneder i det fjerne østen der man tar livet helt som det kommer og evnen til å legge stress og bekymringer på hylla til de absolutt må hentes fram. Tro meg, de har jo opplevd sitt i livet. De har også kjent på dette presset, men stått imot, og kommet styrket ut. De har fortjent hver minste lille soloppgang ved havet.
Jeg gleder meg til å komme dit jeg også, men man skal ikke ønske seg bort i morgendagen. Da renner dagen i dag bort mellom fingrene våre. Men det kan være en motivasjon til å holde ut når det røyner på!
Så da blåser vi ut lyset ved kjøkkenbordet, rydder bort eggerøre og kakao etter en spesielt fin kvelds på Godset, og frubever kjemper seg ut av pysjen og inn i lakkstøvlene, klar for litt "sosial" aktivitet og kinoens lune mørke.
Ha en planleggings(nesten)fri, uke!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar