Rosin - øyeblikk!!

Når det ene barnet spinner avgårde i en retning, det andre furter seg langt inni en snøfonn hylende av trass den helt andre retningen - mors blodsukker er laaaaavt og det er mørkt, glatt og til og med låsen i bilen protesterer og VIL for f....IKKE låse seg opp........ja da er det langt unna sjefens rosinøyeblikk, selv om det nettopp der, nettopp da burde vært høyst aktuelt ...

Rosin...? Jeg skal forklare. På en tale på snittemarerittet (bedre kjent som sommer - eller juleavslutning på jobb, formelt som bare rakkern med taler og bløtkake og kaffe til snittene - fysj så voksen er jeg altså ikke - og har dermed tvangsinnført pepsi max etter årelange forhandlinger - men nok om det, tidligere kalte jeg det snittehelvetet, men jeg har de siste årene skjønt at det faktisk ikke blir sommer eller juleferie uten, så har derfor moderert meg noe til snittemarerittet) snakket sjefen min om et forsøksprosjekt der noen høyt utdannede, temmelig viktige, men sikkert veldig stressa folk skulle gjennom å spise en rosin oppnå en høyere bevissthet og opppdage sin indre puls.

Oppgaven var nokså enkel: Deltakerne fikk utdelt hver sin rosin, de skulle lukte på den, kjenne på den, ta bittesmå biter av den, putte biten i munnen og smatte mens de lot den rulle rundt i munnen. De skulle svelge den, kjenne på ettersmaken, og deretter forsøke å beskrive til panelet hvordan det opplevdes å innta denne rosinen. Deltakerne fikk deretter i oppgave å gjøre samme øvelsen når de skulle pusse tenner, vanne blomster eller smøre en brødskive: Det var ikke handlingen, men selve øyeblikket som sto i fokus.

Å være tilstede, når verden går av hengslene og alt bare raser, og alle vil ha en bit av deg og englevingene bare krøller seg bak ryggen, når du har brukt opp alle krefter og ikke er i nærheten av sofaen eller dyna eller hva det nå skal være som kan få deg til å slappe av, ja da er det kanskje nettopp da du trenger et rosinøyeblikk. Kanskje ett minutt, kanskje bare 20 sekunder - men nok til at du får stilt deg nærmere null enn hundre, og til at du ser at det er her, det er nå, du klarer faktisk å være tilstede bittelitt.

Så har du kanskje ikke råd til å være med på et Mindfullness -  kurs, du får faktisk ikke gått den turen som du så sårt trenger, eller yoga timen begynner lenge etter at du har sloknet (og du egentlig skulle sett på Greys). Men alle har tid, og råd til å spise en rosin, eller kanskje rett og slett spise en god dessert med størst mulig nytelse og tilstedeværelse.

Visste du forresten at stressed stavet baklengs blir desserts...? Ha en tilstedeværende rosinkveld!