Oljehelten

Når det gjelder bil, har jeg en lang tabbekvote...Jeg har hurtigtast til Viking redningstjeneste og har ved minst tre anledninger låst nøklene inne i bilen, den ene gangen ble det satt Grenlandsrekord i raske penger...

På bursdagen min for tre år siden fikk jeg en 500 lapp av bevermor til å kjøpe meg noe riktig lekkert, og glad og bursdagslykkelig danset gasellen bortover, spente prinsen fast i det ene setet i varebilen, slengte veska si i det andre, smalt igjen døra og snipp snapp snute så var bilen låst, og mor sto på utsiden og skjønte at dette var en megatabbe. Miste hodet, ringe bevermor, snørr og tårer, ringe han hyggelige mannen på Goberg (ja, ehmm... hei det er meg igjen, du husker kanskje meg fra forrige gang)og innimellom berolige den lille i bilen som ikke skjønner hvorfor mamma står og tuter på utsiden, det er da enda bedre å bruke tuta inni? En fattig trøst var at det er sjelden hetebølge i mai og prinsen syns dette var riktig så spennende.

Gobergmannen kom etter en liten (laaaang) stund med innbruddsutstyret sitt, og med noe som lignet en prompepute og et grillspyd lirket han ned vinduet og fikk opp døra. Kjapt, enkelt, men akk så dyrt. 500 lappen fikk ikke leve lenge i veska. Måtte den hvile trygt hos redningsmannen. Vi ble enige, bilen og jeg, om å ikke si noe til han som ventet hjemme. Det hadde bare vært så altfor flaut....

Jeg er veldig glad i bilen min. Den har aldri sviktet meg sånn ordentlig, men jeg syns nok den kunne vært litt snillere med tanke på oljeforbruk, hver 6 uke må jeg skvette på en liter uten at noen av de 4 verkstedene jeg har vært på kan fortelle meg  hvorfor. Bilkontinens? Vel, i går sviktet jeg bilen.  På det groveste.

I dag skulle jeg bare en kjapp tur og hente posten til noen ferister. Jeg hadde fylt olje dagen før på vei hjem fra jobb, men jeg var nok ikke helt mentalt tilstede da, tror jeg. For det stinket asfalt fra bilen på veien utover, og innen jeg kom fram var det frenetiske røyksignaler fra go'bilen. Da jeg åpnet panseret, knitret det, alt var bare vaaaaaarmt og jeg så til min store skrekk at lokket til oljetanken lå pent og pyntelig ved siden av tanken...og alt av olje var fint fordelt over heeeeele motorrommet. Tilfelle hele bilen skulle ta fyr fikk jeg ut barna.

Min skrekkslagenhet var tydeligvis til å ta og føle på, for snille, snille naboen skjønte kjapt hva som var galt og forbarmet seg over meg, tok med barna inn, foret dem med sjokoladekake og julebrus (aldri vært så glad for julebrus så tidlig før jul) og ventet til bilen hadde fått tenkt seg litt om og kjølt seg ned før han vasket og spylte vekk oljerester så jeg kunne fylle på olje igjen. Og... kremt, skru på lokket...En stor takk til han og kona som reddet dagen, motoren, kontoen, ja i det hele tatt min mentale tilstand...Unnskyld, bilen, det skal ikke gjenta seg!

Moralen må være: Det kan være livsviktig å finne en måte å legge fra seg jobben på vei hjem, slik at man husker å legge lokk på den riktige saken.

Min helt, en større helt enn brannmannen som redder eldre damer (eller var det katter?) fra trærne - han skal ha takk for at helgen kunne fylles med sjelefred, tross alt.