Om å pakke til ferie: Legg ut alle dine klær og alle dine penger. Ta så vekk halvparten av klærne og ta med dobbelt så mye penger!
Jeg har alltid hatt reisefeber. Tidligere var feberen nærmest av det syke slaget- skrekk og redsel for å forsove seg, angst for å ikke rekke bussen (tog er jo å foretrekke, men slikt går jo knapt lenger fra Skien) til flyplassen, panikk for å miste passet og billettene og ikke minst, frykten for å komme for sent til flyet hjem pga venninner som har shoppet seg bort i en Zara butikk...
Jeg har heldigvis blitt voksen. Jeg vet jo at hvis man lader telefonen og stiller klokka på tre ulike tider og står opp på første ring (hvis man i det hele tatt har sovet da) så forsover man seg ikke. Jeg vet nå at hvis man tar seg god tid (det må man jo uansett med nsb) så er sjansen stor for å rekke fram til flyplassen med god margin og sjelefred (til mine venninners store frustrasjon, jeg er alltid den som vil kjøre tidligst mulig, og sitter på gaten til flyet skal gå, mens alle andre snuser seg gjennom parfymeavdelingen).
Jeg vet også at hvis man ikke vifter med pass og penger åpenlyst,men har det i en innerlomme i veska (og ikke sydd inn i jakken som min salige far ville ha meg til å gjøre) er det mindre sjans for å rote det bort. Og skulle man bli ranet, ja da får de bare ta det de trenger og håpe man ikke mister dyden i samme slengen, for ingen er tjent med å protestere når man har med skurker å gjøre. Av alle de underlige reiser jeg har foretatt meg, også i Europas bakgård, har jeg til dags dato ikke opplevd slike ubehageligheter.
I denne digitalisere, elektrifiserte verden er det sjelden det er noe problem med billettene, husker man referansenummeret (som man selvfølgelig har printet ut, skrevet opp på mobilen og i tillegg memorert) er det ikke så farlig med den billetten. Flyplassen fikser jo sånt.
Venninners shopping og det å miste både retningssans og kredittvett er det derimot mindre jeg kan gjøre med, sånt teknisk sett. Da er det opp til frubever å sette på sinnastemmen og heller appellere til folks dårlige samvittighet og manglende respekt for andres tid. Det funker nå, etter noen års trening. Jeg trives med å reise alene, men det er alltid hyggelig med selskap, og spesielt med venninner der vi kan bedrive seriøs synkronlivsnytelse. Selv om de er glade i fruen rister de nok litt på hodet av hennes rare trekk, som paranoia for å komme for sent og miste flyet (særlig hjem) og matchende neglelakk til alle ukens fargerike plagg.
Denne gangen er det barna som er reisekameratene. Og uten eget sete til et egenrådig lite speilbilde av meg selv (seriøst, det er skummelt, vi er dønn like), får man bare krysse fingrene for at det finnes et snev av samarbeidsvilje et sted der inne. Supermom har backup nr 1 2 3og 4 og håndbagasjen er full av bøker, leker, rosiner (litt skeptisk til akkurat de siden det har en tendens til å komme ut igjen like fort) bleier (tilfelle rosinresultat)og tegnesaker, bamser, og kosefiller. Prinsen, han er tilnærmet like rutinert som kabinpersonellet så han klarer seg fint med dvd spiller og en plastifisert pinne til kr 89 i lekebutikken (også kalt Knerten).
Over til den stigende feberen. Etter noen års reising med mange flotte opplevelser, har jeg endelig blitt voksen og kan klare å kose meg og sclappe av, uten å bruke for mye av hjernen på paranoide trekk som legger begrensninger på gleden. Nå innebærer reisefeberen 100% glede (nettopp fordi det er 150% planlegging men da kan man tillate seg å være litt spontan bare man får tenkt seg om)!
Sommerfuglene i magen til både små og stor er store som dinosaurer og både stripete og prikkete. Kl 0515 hørte jeg det tasset i barneføtter. Det var tydelig at reisefeberen er svært smittsom. Nå sitter vi og venter til Herkules åpner, for så å dure ned og bytte en nyinnkjøpt koffert som ikke virker som den skal. Men som sagt, hvis man bare har planlagt litt, trenger man ikke miste hodet av den grunn. Jeg har gooooooood margin til flyet går. Og har helgardert for både trafikk kork, grov sjø over fjorden til Moss og romvesener som lander på E6. Tror jeg.
Jeg har dere alle med i sminkepungen, sammen med neglelakken! Hasta la vista, og ship ohoi!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar