Det har i flere år versert flere kreative, mer og heller mindre vellykkede kreasjoner som våre testosteronbefengte hverdagshelter har latt gro som en påminner om hvor viktig det er å ta en sjekk og sette fokus på prostatakreft ...jeg snakker selvfølgelig om "movember", et skikkelig høydepunkt for en god latter på jobb, hjemme eller i butikken ( for ikke å snakke om på face)...
Og så kom det da i 2012, det kvinnelige motsvar til denne forlystelsen, vi skal vel heller ikke være noe dårligere ! Fra det frigjorte Vestlandet, et lite stykke på utsiden av bibelbeltet, kom initiativet fra en sprelsk kvinne som foreslo aksjonen "musember" - der frustrerte fruer kunne la busken gro der nede i privaten du vet, og med dette støtte kvinners kamp mot kreft. Siden bildedokumentasjon ikke ville gi helt den samme effekten som mannfolkenes bustebartepinn foreslo man den gang å feste en heklet trekantbrosje i rosa til blusen. I år har man tatt det til nye høyder - man kan kjøpe refleks som et høytidelig signal til hele verden om at joda, her gror det godt! Til inntekt for en god sak!
Vel. Jeg har vurdert det. Og kommer herved til å ha et bittelite tanke-eksperiment. Hvis jeg nå skulle gjøre dette, hvordan ville da førjulstiden bli?
Dag 1:Melde seg inn i Facebook - gruppen (for den fins jo selvfølgelig) for å oppnå maksimal støtte.
Dag 2: Nevne dette for den bedre halvdel (som nettopp har skylt trønderbarten i vasken)
Dag 3: Full av entusiasme nevne dette for alle venninner - for en god ide dette er!
Dag 4: Spørre diskret kvinnelige kolleger på jobb hvordan de ser på saken, eller stasen.
Dag 5: Joda, nå skjer det saker og ting.
Dag 6: Det klør. Isj.
Dag 7: Det klør mer, huff.
Dag 8: Det er ingen skam å snu, eller?
Dag 9: Bestille refleks fra støttegruppen, her trengs det motivasjon!
Dag 10: Spørre (helt diskret) venninnene på statusoppdatering på face om de også er i gang?
Dag 11: Imponert, på grensa til skremt, over vekstforholdene - her trengs det ingen B-vitaminer, nei!
Dag 12: Sende diskret bildedokumentasjon på mms til herrbever som nok vil få lunsjen i halsen
Dag 13: Ja neida, så jada så....
Dag 14: Varmt!
Dag 15: Hive stillongsen, trenger ikke den mer nå i desember gitt.
Dag 16: Vurdere bildedokumentasjon på face - bare for å være litt vill og gal.
Dag 17: Får refleksen i posten, ble ingen bilder på nett gitt, litt nettvett har man da. På med refleks!
Dag 18: Gå til innkjøp av laaaaang kjole til juleselskapene, den lille sorte ble plutselig litt kort gitt..
Dag 19: O jul med din glede, og salige lyst! NOT!
Dag 20: Skrive ned "større truser" på ønskelisten til jul
Dag 21: Begynne å bruke lang kåpe utendørs
Dag 22: Anlegge 70 talls frisyre (på hodet altså) for å matche resten av looken
Dag 23: Førjulskosen dagen før dagen, helt klart avlyst.
Dag 24: Puste lettet ut, stor beholdning med bestemorstruser i julegave!
Dag 25: Farge stasen rosa, for å matche den lange kjolen tilfelle ROTTEfelle....
Dag 26: Dra på bensinstasjonen sent på kvelden, for å kjøpe høvel og skum, så er det klart, huff...
Dag 27: Delta på flettekurs på den lokale frisørsalongen, alltid beredt! Noen reaksjoner blir det vel...
Dag 28: å herregudogdager nå er det nedtelling altså...
Dag 29: Se på finsk dramaserie fra 70 tallet og finne ut at joda, er litt 70 talls her og...
Dag 30: Donere en haug penger til musember aksjonen og love at dette skal aldri, aldri gjenta seg.
Dag 31: Hurra, vi spretter champagnen, og fyrer raketter - fram med musefellen - hvilken lettelse!!!
Når jeg tenker meg om, tror jeg ikke dette vil bli noen suksess. Men jeg har nu nettopp sponset en kjær kollega sin trailerbart, med håp om at han skal farge den råsa, og med det støtte kampen på en mer sømmelig måte. Og, selvfølgelig, love å gå til doktormannen ved den minste tegn til symptomer.
Ha en fortsatt god movember - og en kreativ desember!
onsdag 27. november 2013
søndag 10. november 2013
Gratulerer med dagen, pappaer og bonuspappaer!
Det var alltid en høytidsdag, farsdagen. En tegning, en kake med barnslig pynt, et par hansker som mamma hadde kjøpt for oss. Pakket inn med fengende bånd, gitt av tre morgenfriske barn hoppende i en dobbelseng. Stå opp! Grattis med dagen! Pakk opp, da!
Jeg skulle så gjerne kjøpt elgtøfler eller lagd kake til min egen fantastiske pappa i dag, men det er langt å frakte det til de evige elgjaktmarker - så jeg får heller sende noen gode tanker, be en ekstra aftenbønn eller hviske stille i skyggen av flakkende lys når jeg står alene på en stor kirkegård og forteller hvor fine barna har blitt, hvor lik hun er på deg, hvor lik han er på meg. Hvor mye jeg skulle ønske at han kunne se på meg, strekke hånden ut og si "hei", som jeg visste betydde "jeg er glad i deg". Og humre mellom savnerdegtårene alle de stundene bare han og jeg hadde da vi vasket bilen, lempet ved eller bare satt ved kjøkkenbordet og spiste pappamat - en salig blanding av stekt hummer og fjærkledd kanari.
Han som ga meg "hjemmets mappe" i skinn den gangen jeg fikk sinnabrev fra kemneren fordi jeg hadde oversett restskatten. Og som kjørte meg til flyplasser, skoler, og som alltid ventet på meg på natten da jeg kom ramlende inn med fantastiske historier om hvorfor jeg var sen. Pappaen min, som var brumlende og høyrøstet, sjelden sint, men ofte så engasjert og dramatisk at folk ikke hevet stort på øyenbrynet når han proklamerte at "nå har tredje verdenskrig brutt ut !!". Han gledet seg så til å bli bestefar. Men kom ikke lengre enn at han fikk se de skinnende hvite bryllupsskoene han gladelig hadde sponset.
Jeg har en bonuspappa. Verdens beste bonus, som jeg vet alltid stiller opp for meg, som elsker ungene slik en vaskeekte bestefar gjør, og som tar vare på den dyrebare, besteste mammaen min. Og jeg har tilbrakt denne dagen med en som på mange måter er en bonuspappa nr 2, en onkel som alltid har vært der, som jeg kan le med og le av, som viser at han er glad i oss på sin spesielle måte.
Nå, 34 år etter min første feiring av farsdagen har jeg kjøpt Pondus, Vi Menn og en Japp til den flotteste mannen og beste pappaen for mine egne barn. Og som bare må finne seg i at kona har litt rare tradisjoner enkelte dager i året.
Til alle dere bonuspappaer og bonusonkler, ja alle dere menn som betyr noe for barna der ute: Dere skal vite at dere er elsket og verdsatt! Ta imot de gode ord som måtte komme på en dag som denne, dere betyr mer enn dere kanskje er klar over. Grattis med dagen!
Jeg skulle så gjerne kjøpt elgtøfler eller lagd kake til min egen fantastiske pappa i dag, men det er langt å frakte det til de evige elgjaktmarker - så jeg får heller sende noen gode tanker, be en ekstra aftenbønn eller hviske stille i skyggen av flakkende lys når jeg står alene på en stor kirkegård og forteller hvor fine barna har blitt, hvor lik hun er på deg, hvor lik han er på meg. Hvor mye jeg skulle ønske at han kunne se på meg, strekke hånden ut og si "hei", som jeg visste betydde "jeg er glad i deg". Og humre mellom savnerdegtårene alle de stundene bare han og jeg hadde da vi vasket bilen, lempet ved eller bare satt ved kjøkkenbordet og spiste pappamat - en salig blanding av stekt hummer og fjærkledd kanari.
Han som ga meg "hjemmets mappe" i skinn den gangen jeg fikk sinnabrev fra kemneren fordi jeg hadde oversett restskatten. Og som kjørte meg til flyplasser, skoler, og som alltid ventet på meg på natten da jeg kom ramlende inn med fantastiske historier om hvorfor jeg var sen. Pappaen min, som var brumlende og høyrøstet, sjelden sint, men ofte så engasjert og dramatisk at folk ikke hevet stort på øyenbrynet når han proklamerte at "nå har tredje verdenskrig brutt ut !!". Han gledet seg så til å bli bestefar. Men kom ikke lengre enn at han fikk se de skinnende hvite bryllupsskoene han gladelig hadde sponset.
Jeg har en bonuspappa. Verdens beste bonus, som jeg vet alltid stiller opp for meg, som elsker ungene slik en vaskeekte bestefar gjør, og som tar vare på den dyrebare, besteste mammaen min. Og jeg har tilbrakt denne dagen med en som på mange måter er en bonuspappa nr 2, en onkel som alltid har vært der, som jeg kan le med og le av, som viser at han er glad i oss på sin spesielle måte.
Nå, 34 år etter min første feiring av farsdagen har jeg kjøpt Pondus, Vi Menn og en Japp til den flotteste mannen og beste pappaen for mine egne barn. Og som bare må finne seg i at kona har litt rare tradisjoner enkelte dager i året.
Til alle dere bonuspappaer og bonusonkler, ja alle dere menn som betyr noe for barna der ute: Dere skal vite at dere er elsket og verdsatt! Ta imot de gode ord som måtte komme på en dag som denne, dere betyr mer enn dere kanskje er klar over. Grattis med dagen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)