Bilen har fått nye wintherdekk. Alt er pakket, det kribler i magen, barna får nesten ikke sove fordi de gleder seg så. Det nærmer seg Den Store Dagen. Vi skal heim te mor, og for de som ikke kjenner oss høres det kanskje ut som om mor bor langt til fjells siden bilen er nyskodd. Men bilen skal ikke lenger enn Sandefjord, den lar vi stå igjen på flyplassen (dekkene er kun tilfelle kong Winther bestemmer seg for å være litt kjip når vi kommer hjem igjen). Goodbye, minusgrader og snerk på vanndammer, Hello Tyrkia - here we come!
Vi kjenner det når vi kommer ut av flyet, den velkjente lukta av gode minner. Lukten av det landet både mor og barn har blitt så glade i. Fuktig luft, fløyelsmykt mørke, stjernehimmel og stekeos fra utallige restauranter. Og vi kjenner det når vi ramler inn døra etter den lange reisen. Nå er vi kommet heim te mor! Besteforeldrene omfavner oss med klemmer og omsorg, hotell Thomassen All Inclusives herlige stab har ventet lenge på å gi oss det aller beste de kan by på. Midt på natten får vi servert mormors omelett og hjembakte brød, det lukter Mommo av sengetøyet og dyna blir pakket godt rundt oss når vi endelig sovner. Velkjente bilder fra Helgeland på veggen, farmors gamle servise skimtes så vidt i skapet i mørket.
Nå venter gode dager med søvn, sol, latter, restauranter, strand, dype samtaler, rødt i glasset på kvelden og pannekaker til frokost, barnevakt, lange gåturer og kjeks og film og... alt for at vi skal få en timeout fra hverdagsstress og mas. En uke går fort, men bygger opp D vitaminlageret i hvert fall fram til jul. Kanskje like greit at det bare er en uke, barna står veldig i faresonen for å bli riktig så bortskjemte etter dager i sus og dus. Mommo og Babis sitt gode fang, tull og tøys og varme klemmer.
Jeg sovner med smil om munnen og fred i sjela, med en bekreftelse på at det har ikke så mye å si hvor man bor så lenge man har med seg det man er god på. Og mamman min, og hennes gode gode mann, de er gode på omsorg altså. Home is where your heart is... Jeg er jammen heldig.
